Kystriksveien i Vest-Trøndelag

Trøndelagstunellen knytter sammen det nye fylket

Et nytt fylke skal bygges. Hva er da mer naturlig å satse på enn å bygge god infrastruktur der potensialet for vekst er størst. Vest-Trøndelag er den åpenbare regionen for å ta de store løftene innen infrastruktur i det nye fylket.

Orkdalsregionen og kommunene Ørland, Agdenes og Orkdal har i lengre tid jobbet med å berede grunnlaget for å bygge tunell under Stjørn- og Trondheimsfjorden, fra Selva i Agdenes via Hasselvika og Fevåg i Rissa, og over til Ørland. Denne tunellforbindelsen vil være en investering i et område hvor veksten kommer til å bli stor i årene som kommer. Blant annet gjennom oppdrettsnæringen som er spådd til å være en av de næringene som kan kompensere for minkende oljeinntekter for Norge i fremtiden. Hva er da mer naturlig enn å bygge infrastruktur der hvor det genereres eksportinntekter til glede for hele befolkningen?

Kystriksveien i Vest-Trøndelag

Kystriksveien i Vest-Trøndelag

Tunellbygging er kjent teknologi. Norge har i alle år vært i fremste rekke når det gjelder å planlegge og bygge undersjøiske tuneller. I en tidligfaserapport fra Sintef Byggforsk, slås det fast at det er mulig å bygge tunell under Trondheimsfjorden. Tilsvarende prosjekt er i ferd med å bli realisert andre steder, blant annet prosjektet Rogfast, som er en del av ferjefri E39. Denne undersjøiske tunnelen skal gå fra Stavanger og nordover i retning Haugesund. Den skal bygges ned til 400 meter under havoverflaten, som er sammenlignbart med de tekniske utfordringene som gjelder ved kryssing av Trondheimsfjorden.

Ved å bruke erfaringstall fra andre tilsvarende tunellprosjekt, er det mulig å beregne hva dette vil koste. Sintef har med utgangspunkt i lignende tunellkonstruksjoner beregnet at kryssing under Trondheimsfjorden vil beløpe seg til 3 milliarder kroner. Dette er mye penger, men med bompenger og finansiering gjennom den såkalte fergeavløsningsordningen, så er dette innenfor det som er realiserbart. Tunellen kan bygges uten å belaste kommuneøkonomien ytterligere. Prosjektet trenger heller ikke å konkurrere med andre store prosjekt i Nasjonal transportplan. Menon Economics (Menon-publikasjon nr 53/2017) har i en fersk rapport tatt for seg mernyttevirkninger av tunell. Ved å sammenligne Trøndelagstunellen med andre tilsvarende prosjekt finner de at trafikantnytten pluss beregnet mernytte, kan overgå kostnadene med prosjektet. Menons hovedkonklusjon er at det må gjøres en samfunnsøkonomisk analyse siden de finner indikasjoner på at prosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. En slik analyse er påkrevet ved så store samferdselsprosjekt.

Statnett skal i forbindelse med vindkraftutbyggingen i Trøndelag styrke sentralnettet. Det betyr at Trondheimsfjorden skal krysses med en 420 kV høyspentlinje mellom Hasselvika og Selva. Det som er ekstra interessant er at denne kryssingen er tenkt gjennomført på samme sted som hvor det mulig å bygge veitunell. Orkdalsregionen har derfor en dialog gående med Statnett om å se på muligheten for å kombinere veitunell og høyspentforbindelse. Vi håper at det kan gi et positivt bidrag til samfunnsnytten ved å se disse to prosjektene i sammenheng.

Norges største og dyreste forsvarsinstallasjon er i disse dager i ferd med å bli realisert og tatt i bruk på Ørlandet. Med tunell under fjorden vil kampflybasen få døgnåpen forbindelse til Trondheim og videre sørover i landet. I en rapport utgitt av Norsk institutt for by- og regionforskning

slås det fast at utenom Trondheim så er det tre områder i Sør-Trøndelag som har potensial til å bli et regionsenter, Det er Hitra/Frøya, Ørland/Bjugn og Orkanger. Alle disse tre områdene ligger i det området hvor tunnelen vil få innvirkning. Ved å satse på regionale tyngdepunkt kan noe av det samferdselstrykket som Trondheim opplever, avlastes. Gjennom bymiljøavtalen har Trondheim forpliktet seg til å ikke ha ytterligere vekst i biltrafikken. Med å realisere Trøndelagstunellen vil trafikken spres over et større område og gi vekst i de tre regionsentrene. Med Orkanger som knutepunkt vil trafikken gå videre mot vest på E39, mot sør gjennom Meldal og Berkåk, og mot øst til E6. Orkanger havn er også definert som et viktig element i nytt logistikknutepunkt sør for Trondheim. Tanken om en kystriksvei gjennom Vest-Trøndelag er basert på å knytte sammen næringssterke områder fra Møre og opp til Namdalskysten. Med tunell under Trondheimsfjorden og ny ferjestrekning mellom Hitra og Aure så er man mye nærmere å realisere en ytre stamvei gjennom Trøndelag. Vi mener det er klok politikk å ikke bare konsentrere seg om samferdselsbygging langs aksen Trondheim-Steinkjer.

Det foregår en rivende utvikling innen samferdselsteknologi. Blant annet har Sør-Trøndelag fylkeskommune vært pådriver for å utvikle nye ferger basert på batteriteknologi. Fylkeskommunen har også ambisjoner for at denne teknologien kan brukes på hurtigbåter. Det betyr at persontrafikken i Trondheimsfjorden kan løses med andre og nye tilrettelagte løsninger, hvor man kommer seg raskt inn til Trondheim sentrum fra et større omland, for eksempel med hurtigbåter som har miljøvennlig elektrisk fremdrift, og hvor det er tilrettelagt med moderne parkeringsanlegg på ulike knutepunkt langs Trondheimsfjorden. Eksempelvis kan man se for seg en rute helt fra Steinkjer til Kristiansund med hurtigbåt.

Orkdalsregionen oppfordrer fylkespolitikerne ved inngangen til et nytt fylke om å se på mulighetene som ligger i hele Trøndelag. Det kan være et viktig bidrag for å lykkes med det store gjenforeningsprosjektet!